Shotokan er en av de største stilartene innen karate. Shotokan er utviklet fra flere kampsportsystemer av mester Gichin Funakoshi (1868–1957) og hans sønn Yoshitaka. Funakoshi er kjent som mannen som «offisielt» bragte med seg karate fra Okinawa til fastlandet i Japan, selv om Kenwa Mabuni, Motobu Choki og andre fra Okinawa aktivt lærte bort karate i Japan før ham. Shōtō var kunstnernavnet Funakoshi brukte i sin poesi, som betyr «vaiende furuer», mens kan betyr «hus». Dermed ble dojoen (treningshall), hvor han underviste sine elever hetende shoto-kan. Shotokan kjennetegnes særlig av sine dype stillinger og sterke, lineære teknikker. Hovedtanken bak teknikker og bevegelse er at den korteste og raskeste veien fra et punkt til et annet, er den rette linjen.

Opprinnelse

Funakoshi hadde trent begge de populære stilartene innen karate fra Okinawa på den tiden: Shorei-ryu og Shorin-ryu. Etter flere års studier av begge stilratene oppnådde Funakoshi en ny forståelse av kampsport, og en ny og enklere stil ble introdusert. Denne stilarten kombinerte elementer fra Shorei og Shorin. Funakoshi kombinerte elementer og modifiserte stilartene til sin egen, selv om han aldri gav stilen noe navn, kjent bare som «karate». Karaten som han overførte til sine studenter reflekterer forandringene i kunsten av Ankou Itosu, inkludert Heian og Pinan kataseriene. Funakoshi forandret selv navnene på de kata han inkluderte i sitt system for å gjøre de «fremmede» Okinawiske navnene mer forståelig for det nasjonalistiske Japanske fastlandet.

Shotokan ble etterhvert navnet på den stilarten som Funakoshis elever videreførte. Mot slutten av sitt liv skrev han selvbiografien «Karate-Do My Way of Life», der han vektlegger viktigheten av å videreføre shotokan, både til kommende generasjoner og til andre land og verdensdeler.

Han hadde 16 utvalgte kata (treningsformer) med seg til Japan. Disse kunne man bruke et helt liv på å mestre fullstendig. Effekten på psykisk stress og graden av referanse til realistisk selvforsvar var de viktigste kriteriene i valget av disse 16. De skulle også reflektere at karate var en kunst, ikke en sport. For Funakoshi var det kata som var karate.

Vanlige uttrykk

Kata

Kata blir ofte beskrevet som en sekvens av karateteknikker organisert til forhåndsarrangerte kamper mot tenkte motstandere. Kataen består av slag, spark, sveiper, støt, blokker og kast. Kroppsbevegelse i de forskjellige kata inkluderer steg, vridning, vridning, omdreining, fall mot bakken og hopping.

Flere Shotokangrupper har introdusert kata fra andre stilarter i deres trening, men når Japan Karate Association (JKA) ble dannet av Nakayama Sensei la han ned 26 treningskata for JKA karateka (utøver/utøvelse). Selv i dag er det mange tusen Shotokan Dojoer som kun utøver disse 26 kata.

Først og fremst bør kata utføres med den rette holdning, hvis karateutøveren har en forståelse for kataen, hver raske teknikk vil bli utført med hurtighet, kraft og hensikt. Utøveren bør utføre teknikken som om det stod om livet, dette betegnes ofte som å utføre teknikken med kime.

Kata er ikke en fremvisning eller demonstrasjon, den utføres slik at utøveren kan trene fullstendige teknikker med «Ikken Hisatsu» (Avsluttende slag, eller å drepe med et slag).

Det er helt klart et helseaspekt ved kata, utførelse av kata er fremragende for fitness, ved å gjøre kroppen myk, smidig og rask. Jo eldre en karateka blir, jo mer vekt legges det med god grunn på helse.

Karakteristikk

Trening deles normalt inn i tre seksjoner: Kihon eller «grunnleggende teknikker», kumite eller «sparring/kamp», og kata (mønster eller system av teknikker). Shotokanteknikker i kihon og kata er karakterisert av dype, lange stillinger som gir stabilitet, kraftige bevegelser og hjelper til med å styrke bena. Styrke og kraft er ofte karakteristiske i stedet for saktere, mer flytende bevegelser. Kumite-teknikker speiler disse stillingene og bevegelsene på grunnleggende nivå, men utvikler seg til mer «frie» og fleksible teknikker på høyere nivå. Det er sagt at Funakoshi syns de tradisjonelle kampsportene (som sumo, jujutsu og kenjutsu) var for fokusert på kamp, derfor la han mer fokus på helse, pust, utløse energi og enestående kontroll over kropp og sinn. Shotokan kan regnes som en hard og «ekstern» kampsport.

Niju Kun

Før elevene hans etablerte Japan Karate Association tilrettela Mester Funakoshi Gichin de 20 gylne regler innen karate, som danner grunnlaget for stilarten. Innen disse 20 prinsippene, mye basert på bushidō og zen, ligger filosofien til Shotokan.

1. Karate begynner med høflighet og slutter med høflighet
2. Første angrep eksisterer ikke i karate
3. Karate er et hjelpemiddel til rettferdighet
4. Du må først kunne styre deg selv, før du forsøker å styre andre
5. Ånden først – så teknikken
6. Vær alltid beredt til å slippe sinnet fri
7. Ulykker er kun et resultat av uaktsomhet
8. Tro aldri at karatetrening kun forekommer inne i en dojo
9. Det vil ta hele ditt liv til å lære karate: Det finnes ingen grenser
10. Legg ditt daglige liv inn i karate og du vil finne «Myo» (den subtile hemmelighet)
11. Karate er som kokende vann. Hvis man ikke holder det konstant varmt, vil det kjølne av
12. Aldri tenk på at du må vinne. Tenk heller at du ikke behøver å tape
13. Seier beror på din evne til å skille ut de svake punkter fra de sterke
14. Kampen bestemmes av hvordan du beveger deg i forsvar og i angrep
15. Tenk på dine hender og føtter som sverd
16. Ha alltid i sinnet når du forlater ditt hjem at du har et mangfold av motstandere på din vei. Det er din oppførsel som innbyr til bråk med dem
17. Nybegynnere må mestre lav kroppsholdning og posisjon, naturlig kroppsposisjon er kun for de avanserte
18. Å øve på kata er en ting, en ekte kamp er noe helt annet
19. Glem aldri riktig anvendelse av følgende: Sterk og svak kraft, strekking og sammentrekning av kroppen, hastighet av teknikker
20. Tenk alltid på måter til å leve disse gyldne regler hver eneste dag

Dojo Kun

Også Dojo Kun er meget viktig.

一、人格完成に努むること
Hitotsu. Jinkaku kansei ni tsutomuru koto
En. Perfeksjoner din karakter

一、誠の道を守ること
Hitotsu. Makato no michi o mamoru koto
En. Vær trofast

一、努力の精神を養うこと
Hitotsu. Doryoku no seishin o yashinau koto
En. Dyrk ånden til utholdenhet

一、礼儀を重んすること
Hitotsu. Reigi o omonzuru koto
En. Respekter andre

一、血気の勇を戒むること
Hitotsu. Kekki no yuu o imashimuru koto
En. Unngå voldelig oppførsel

Funakoshi Sensei ønsket ikke å sette opp reglene i nummerert rekkefølge (1, 2, 3 osv.) – da han mente hver regel var like viktig. Derfor satte han tallet 1 – én – foran hver linje for å presisere hver enkelt regels viktighet for elevene.

Gradering

Rundt 1920-tallet implementerte Funakoshi KuY/Dan-systemet sammen med keikogi som var utviklet av judoens grunnlegger Kano Jigoro. Dette systemet brukte fargede belter som en indikasjon på rang. Opprinnelig hadde karate bare 3 obi (belte) farger. Hvit, brunt og svart, med flere ranger innen hver farge.

De første «shodan» (初段)-rangene utdelt av Funakoshi i karate ble gitt til Tokuda, Otsuke, Akiba, Shmizu, Hirose, Gima og Kasuya 10. april 1924

De fleste skoler bruker Kuy/Dan-systemer, men har lagt til andre farger. Det mest vanlige brukt av JKA og de fleste andre store internasjonale shotokan-organisasjoner er gitt under, selv om andre varianter eksisterer.

• 9 kyu – Hvitt
• 8 kyu – Gult
• 7 kyu – Oransje
• 6 kyu – Grønt
• 5 kyu – Blått
• 4 kyu – Lilla
• 3 kyu – Brunt
• 2 kyu – Brunt
• 1 kyu – Brunt
• første dan og over – Svart (9)

FSKA (Funakoshi Shotokan Karate Association)-rangering

• Urangert – Hvitt
• 10 kyu – Gult
• 9 kyu – Oransje
• 8 kyu – Blått
• 7 kyu – Grønt
• 6 kyu – Grønt
• 5 kyu – Lilla
• 4 kyu – Lilla
• 3 kyu – Brunt
• 2 kyu – Brunt
• 1 kyu – Brunt
• Pre-Shodan – Brunt
• første dan og over – Svart

Kilde: Wikipedia